@ For en tid tilbake ble det lansert et nytt spennende nettsted som er finansiert av pengesterke grupperinger. Påvirker dette troverdigheten?
TechCentralStation er et nytt europeisk nettsted viet til et positivt syn på ny teknologi og markedsløsninger. Deres slagord er "Where Free Markets Meet Technology".
Det er imidlertid spennende å se på hvor finansieringen av sidene kommer fra. Følgende fire bedrifter betaler for herligheten: ExxonMobil, AT&T, Microsoft og General Motors Corporation. Mer storkapital finner du ikke! Eller?
Mister en hjemmeside finansiert av slike institusjoner noe av sin troverdighet? Er de kun kjøpt og betalt av kapitalen? Dette spørsmålet er det naturlig å stille i mange sammenhenger. For en tid tilbake ble det presentert en undersøkelse der det ble konstatert at barn av mødre som drakk tran under svangerskapet var mer intelligente enn barn av mødre som ikke drakk tran. Finansiert av Møller Tran. Tobakksindustrien er ganske brømt/beryktet for å finansiere forskning som viser at røyking er ufarlig.
Det er grunn til å stille spørsmål ved om forskning kan være uhildet når det er finansiert av pengesterke grupper. Problemstillingen er så interessant at jeg får lyst til å trekke den et skritt videre. Universitetet i Oslo er finansiert i sin helhet av staten. Jeg kan ikke huske at noen professor har ytret tankene om at Universitetet bør privatiseres i sin helhet. Jeg kan heller ikke huske at noen forskning der dette vurderes er blitt gjennomført ved Universitetet i Oslo. Kan det tenkes at alle disse intelligente professorer er kjøpt og betalt av storkapitalen over alle storkapitaler?
Vel, det er ingen grunn til å bli paranoid, hverken når det gjelder TechCentralStation eller Universitetet. All forskning må vurderes utifra sitt eget innhold, uavhengig av hvem som har laget det og hvem som har betalt.
TechCentralsStation er knyttet til seriøse aktører som
Timbro, IEA og Mont Pelerin Society. Universitetet er knyttet til Kirke-, Utdanning- og Forskningsdepartementet...
I dag demonstrerer tusenvis av mennesker mot Verdensbanken og kapitalismen. Jeg kunne også tenkt meg å demonstrere mot Verdensbanken, men har satt meg ned for å skrive denne artikkelen isteden.
Jeg tror argumenterer er sterkere enn kamprop dersom man har et godt budskap. Demonstrantene derimot begår nemlig en alvorlig ideologisk skivebom og da er sikkert høye hyl og unyanserte holdninger best. Demonstrantene misliker kapitalismen og de misliker Verdensbanken. De kobler derfor disse to sammen og ser Verdensbanken som kapitalismens fyrtårn. Hva som er den psykologiske faktoren bak dette vet jeg ikke. Banker og penger er jo sentrale elementer i kapitalismen. Og i en globalisert verden må jo Verdensbanken være den fremste representanten på kapitalismen? Jeg skal komme tilbake til argumentet om markedstilpasningskrav nedenfor.
Verdensbanken er ikke en privat bank. Den er en politisk institusjon. Et samarbeidsprosjekt mellom styresmaktene i en rekke land. Den er deres redskap for utviklingspolitikk. Den er deres svar på Statens Lånekasse for Utdanning eller Distriktenes Utbyggingsfond. Den er en statlig samarbeidsinstitusjon. Et statlig korrektiv til den globale kapitalismen.
Det skjer nemlig private lån til u-land. Private banker og firmaer låner ut eller investerer enorme summer i fattige land. Disse pengene brukes til nødvendige investeringer og produksjon i disse landene. Kapital er i mange tilfeller nødvendig for å starte eller utvide næringsvirksomhet. Siden fattige land mangler denne ressursen, må den ofte skaffes til veie fra andre land. Dette skjer kontinuerlig. Vestlige bedrifter skaffer slik kapital hele tiden basert på en risikovurdering av om pengene blir godt brukt.
Og dette er et sentralt poeng i denne sammenhengen. Private institusjoner foretar en kynisk vurdering av om pengeinvesteringen er lønnsom. Dette fører til at pengene går til gode prosjekter som gir fordeler til både låntaker og långiver. Feilinvesteringer skjer selvsagt, men i hovedsak vil investeringene være gode. Disse private firmaene og bankene vil skaffe til veie de nødvendige penger, eller vil de det?
Det er her Verdensbanken kommer inn. Av og til ønsker en engasjert sjel å låne penger til et håpløst prosjekt som ikke er særlig klokt. De private investorene vil i slike tilfeller si nei til investering eller lån. Verdensbanken kan derimot - etter en politisk vurdering - komme inn og yte lån i slike tilfeller. Et annet tilfelle er tilfeller der låntaker er så lite troverdig at vedkommende vil sløse vekk eller nekte å betale tilbake lånet. Ustabile, korrupte u-land har tendenser i denne retning. Disse vil heller ikke være særlig gode investeringsmål for private kilder. De vil derfor ikke tiltrekke seg vestlig kapital. Her kan igjen Verdensbanken komme inn og låne dem penger. Ofte etter en politisk vurdering, slike land er naturlig nok ofte svært fattige.
Verdensbankens rolle har således vært å være et stalig korrektiv til det private kapitalmarked. Det er ganske åndssvakt å kalle en slik institusjon en sentral del av kapitalismen. Det finnes imidlertid et poeng som gjør en slik slutning mindre fjern. Verdensbanken stiller politiske krav til sine politiske utlån. Ettersom den økonomiske kunnskapen de siste tiårene har økt, har disse kravene blitt mer markedsbaserte. Sentrale økonomer har for å si det rett ut skjønt at markedsøkonomi er bedre enn planøkonomi. Gårsdagens oppslag i Nettavisen der man slår fast at mennesker i Nord-Korea spiser gress er bare et eksempel på hvor overlegen en stor grad av markedsøkonomi er i forhold til politisk sentralstyring.
Verdensbanken har stilt en god del krav til markedstilpasninger og styring av offentlgie utgifter for å yte lån. Her er det grunn til å stille spørsmålet ved om landene har fulgt til disse kravene. De mest mislykkede landene har stort sett latt være å foreta den nødvendige markedstilpasningen. Denne diskusjonen er imidlertid komplisert og får vente til en senere artikkel.
Hovedpoenget er at selv om Statens Lånekasse for Utdanning begynner å stille krav til hvilke fag man får studere og ikke studere, så vil den likevel ikke være en kapitalistisk institusjon. Likeledes er ikke verdensbanken noe kapitalistisk fyrtårn. Den er et klassisk eksempel på feilaktig statlig politikk.
Demonstrantene demonstrerer ikke for politisk styring istedenfor kapitalisme. De demonstrerer for en annen offentlig politikk istedenfor dagens politiske løsninger. Ville det ikke være mer interessant å sette seg ned med en bok og vurdere om kapitalismen kunne være et godt alternativ til politikk i sin helhet? Hva med å nedlegge Verdensbanken og kutte ut statlig ulandspolitikk og vurdere effekten av å overlate alt til det frie marked? Mye tyder på at det vil gi fred, frihet og velstand.
I går banket England Danmark med 3-0 i fotball-vm. Jeg fikk ikke se kampen, sukk! Det har vært mye kritikk mot at folk flest ikke får se kampen fordi den kun vises på betal-tv. Det er grunn til å spørre om denne kritikken er korrekt.
Telenor har kjøpt rettighetene til å vise fotball-vm i Norge. For det har de betalt enklekkelig sum! De har valgt å vise fotball på Canal Digital som er en betalingskanal. For å få se live fotball fra vm så må man kjøpe en pakke til ca 700 kr.
Kritikken går på at slike begivenheter er så viktige at alle må få se dem gratis.
Pengefokuset gjør at de riksdekkende kanalene som TV2 og NRK ikke har hatt råd til å kjøpe rettighetene til vm i fotball.
Det finnes et godt argument for å vise en sendingene på riksdekkende fjernsyn, et økonomisk argument som ofte brukes som begrunnelse for at staten skal utføre en oppgave. Kollektive goder (ofte også kalt fellesgoder) har en form som gjør dem litt spesielle i økonomisk sammenheng. Disse er ikke av typen: Alt politikere/folk flest liker og vil ha statlig, men har en spesiell form.
De er ttvert imot svært viktige i diskusjoner rundt offentlig kontra privat og har
følgende to kjennetegn. De er ikke-ekskluderende og de er ikke-rivaliserende. Det første at det er umulig å hindre noen i å nyte det om andre har tilgang til det. Ren luft og forsvar er to velkjente eksempler på kollektive goder. Det er ikke mulig å hindre noen å puste inn den friske luften om andre kan det og et forsvar kan ikke begrenses til kun enkelte beboere i et borettsslag i Oslo. Med ikke-rivaliserende menes at det at en person bruker et gode ikke begrenser bruksmuligheten for andre. Forsvaret koster ikke mer om et nytt menneske blir født i Oslo eller om et menneske til puster inn luften.
Fjernsynssignaler har i utgangspunktet egenskapene til et kollektivt gode. Du kan ikke hindre noen i å ta inn NRK og det at en ser på NRK betyr ikke at andre har mindre tilgang. Kollektive-gode argumentet har historisk blitt brukt som begrunnelse for statlige tv-sendinger.
Det finnes imidlertid også svært gode markedsløsninger på problemet med kollektive goder. TV-sendinger gir to gode eksempler på slike. Det ene er å kombinere det kollektive godet med et kollektivt onde som noen er villige til å betale for å få vist til folk. Dette kalles reklame. Det andre er kodet betal-tv der sendingene er kodet slik at kun de som betaler får koden som gir klart bilde og god lyd. Det er på denne måten Canal Digital sender.
Nå har jeg imidlertid ikke sett argumentet med at tv-sendingene fra vm er et kollektivt gode brukt i noen av klagekorene. Det skyldes sannsynligvis at de aktuelle skrikebøttene ikke kjenner sentrale argumenter for og mot statlig drift, det jo tross alt snakk om sportsreportere, idrettsfolk, journalister og kommunistiske forfattere som skriker høyest.
Nei, vm er så viktig at det må alle få se gratis. Gratis? Fotballsendinger er ikke gratis, det er bare spørsmål om hvem som skal betale for dem. Nå kan det selvsagt stilles spørsmål ved om Telenors avgjørelser alltid er lite kloke, men at de tar seg betalt for kampene er da ikke urimelig.
Gjennom betal-tv er det de som faktisk ser fotball-vm som betaler for det. Er ikke det mer rettferdig enn at de av mine venner som hater fotball, skal være med å betale gjennom NRK eller staten? Det koster 100-200 kr å se en Tippeligakamp i Norge, da er det da rimelig å betale 700 kr for hele fotball-vm.
Noen vil hevde at disse sendingene er problematiske for folk i distriktene uten parabol. Vel, that´s life. Bosetter man seg øde uten moderne teknologi, så får det konsekvenser. La meg i den sammenhengen legge til at den dårlige tv-dekningen der i høy grad også er politisk styrt.
Norge har nemlig et sensurert tv-marked. Andre kanaler enn NRK og TV2 har forbud mot å sende «over eteren», hvilket gjør at TVNorge og TV3 ikke kan bli riksdekkende på samme måte. Man trenger i kongeriket Norge konsesjon for å sende ut tv, tillatelse fra myndighetene.
EU har lenge jobbet med at de viktigste sportsbegivenhetene skal vises slik at alle kan se dem. VM i fotball vil falle innenfor denne kategorien. Det betyr at to kanaler i Norge får monopol på å vise viktigste sportsbegivenheter. Når man vet hvor store potensielle seerskarer som finnes på sportssendinger, så er det svært betenkelig om man lar også disse få enerett på populære programmer.
Altnernativet til betal-tv sine sendinger fra fotball-vm er ikke nirvana der alle får se alt de har lyst til. Det er en form for sleip offentlig monopolsituasjon. For de yngre lesere på politikken. no kan det være interessant å fortelle litt om hvordan sport på tv var i tidligere tider, den gang NRK hadde monopol.
På 80-tallet var jeg nemlig sportidiot! Jeg husker hvordan man avbrøt sendingene fra VM på ski i Lahti i 1989 for å sende nyheter fra tekst-tv. Jeg husker hvordan vi som elsket engelsk fotball led da man sluttet å sende engelske tippekamper fordi en håndfull monopolister på Marienlyst heller ville ha tysk fotball. Og tror dere alternativet den gang var alle kamper fra fotball-vm?
Neida, den gang hadde NRK monopol, og de sendte bare få utvalgte kamper. Så vi gikk glipp av rekke kamper fra fotball-vm. Når man ikke har en konkurrent som er villig til å betale mye for sendingene, så er det jo ingen vits å sende mer enn man vil. Og gikk kampene på kvelden, med 800 000 som ville se dem, kunne det jo uten konsekvenser flyttes til halv to om natten fordi kjernegruppen av 5 000 seere av finsk fjernsynsteater måtte ha sitt faste tilbud.
Dagens konkurranse med betal-tv og mange kanaler gir fotball-idioter et MYE bedre tilbud enn NRK noengang klarte. Og det beste: De må betale for sendingene selv, istedenfor å lempe utgiftene over på de som ikke liker fotball. Og de som ikke vil betale noen hundrelapper for å se fotball: Vel, vi er ikke interessert nok, enkelt og greit!
De flest kjenner BigBrother fra TVNorges kommersielle reality-tv. Big Brother, eller Storebror på norsk, er et av de begrepene som har festet seg i folks bevissthet etter først å ha blitt lansert i en bok. 1984 er den klassiske advarselen mot et overvåkningssamfunn.
Handlingen foregår i 1984, etter årevis med degenerert sosialistisk revolusjon. Det sosialistiske utopia har utviklet seg til et totalitært, fattig, dystert og overvåket samfunn. Storebror er personifiseringen av den kommunistiske helt. Han vet alt, ser alt og har alltid rett.
Hovedpersonen Winston Smith jobber med det siste. Han jobber i Sannhetsministeret som i realiteten jobbet med å sensurere og endre nyhetene slik at de alltid inneholdt den offisielle sannheten. Alle gamle bøker var brent og partiet kontrollerer all informasjon. Fjernskjermene er alltid slått på og der presenteres propagandaen. Skjermene fungerer toveis, slik at de fører til total overvåkning hele tiden.
Samfunnskritikken i boken er bitende. Her får de ulike totalitære elementene gjennomgå. Overvåkning, sensur, krig, angiveri, indoktrinering, tortur, hjernevasking og kollektivisme. Partiet er alt, individet er intet.
Partiet var opprinnelig et engelsk sosialistparti og boken tolkes ofte som en advarsel overfor de nye kommunistiske statene som blomstret (om man får bruke et slikt ord) opp på slutten av 40-tallet. Stalin hadde allerede vist hvilket totalitært potensiale som lå i kommunismen.
Noen vil hevde at en slik utvikling i totalitær retning ikke er en nødvendig konsekvens av sosialisme. Orwell var selv sosialist, og hans bok er en advarsel mot en mulig trussel. I 1984 blir det gamle klassesamfunnet erstattet av et nytt klassetyranni, nå med partiet i førersetet. Dette er imidlertid mye mer omfattende og ødeleggende enn det gamle samfunnet. Det er snakk om verdensomfattende og altomfattende kontroll. De eneste som får være i fred er proletarene, men de er ufarlige.
Det kollektivistiske elementet i sosialismen regnes ofte som dets farligste element og i 1984 trekkes det ut i sin ytterlighet. Problemet med kollektivisme er at når man setter opp felles samfunnsmål, kan disse kollidere med individenes egne ønsker for hvordan de lever sitt liv. I kollektivistiske ideologier må individet i slike konflikter overkjøres.
I 1984 trekkes denne tankegangen enda lenger. Til og med menneskenes tanker skal omformes slik at man ikke lenger kan tenke i strid med partiet syn. Vanlige virkemidler som indoktrinering brukes gjennomgående, men man går et skritt lenger. Språket omformes og manipuleres. Her karakterer Orwell et viktig poeng i politisk kamp; kampen om begrepene. Hvor mange oppfatter ikke automatisk rettferdig fordeling som synonymt med lik fordeling? Hva menes med frihet? I 1984 er frihet trelldom og krig er fred! Det er svært politisk relevant hvordan man eksempelvis bruker ordet likhet. Mener man likhet for loven, likhet i rettigheter, likhet for gud, likhet i muligheter eller resultatlikhet?
Boken er full av gullkorn slik som for eksempel: "Den som kontrollerer fortiden, den kontrollerer fremtiden. Den som kontrollerer nåtiden, den kontrollerer fortiden."
1984 er en unik og meget lesverdig bok. Politisk interesserte mennesker bør lese boken med et åpent og kritisk sinn!
George Orwell
1984 Klikk her for å kjøpe boken
1949/1999, heftet, 260 sider
ISBN: 82-05-26463-5
Jeg er nå ferdig med eksamen for våren og politikken.no vil bli oppdatert ofte. Det blir bl.a. bokanmeldelser fra flere bøker jeg har lest (pensum).
Grunnen til at det har vært få artikler her den siste tiden er rett og slett at redaktøren er opptatt med eksamen. Det legges ut linker til artikler i andre aviser (se "utvalgte overskrifter"), og oversikten over arrangementer er oppdatert.
