Fredag kveld var det en spesiell reportasje på nyhetene. Den omhandlet nedbygging av norsk landbruk. Det spesielle var at en åpenbar vinkling manglet.
I 2000 var det 70 000 bønder sysselsatt innen norsk landbruk. I en nylig publisert rapport fremkommer det at man beregner at dette i 2012 vil være redusert til 35 000 mennesker. Vinklingen var gjennomført sosialpornografisk slik fakta ofte blir fremstilt for å skape engasjement.
Fokuset ble gjort på alle de jobbene som ville forsvinne og de problemene som dette ville føre til. Smitteffektene til tilhørende yrker ble synliggjort, bl.a. ble en bekymret mekaniker intervjuet.
Den sentrale nyheten, slik jeg ser det, var imidlertid at man beregnet at de 35 000 bøndene ville produsere like mye mat som de 70 000 gjorde i 2000. En venn av meg som er økonom fortalte meg for mange år siden at det er veldig lett å oppnå full sysselsetning. Staten bare ansatter alle de arbeidsledige til å øse vannet opp av Oslo-fjorden. Og vips er det ikke flere arbeidsledige.
Problemet med dette er åpenbart. De gjør ikke noe fornuftig, noe som øker velstanden i samfunnet. De sliter seg rett og slett ut til ingen nytte. Det samme ville være tilfellet om man kunstig opprettholder 70 000 ansatte i landbruket hvis 35 000 kan produsere like mye mat.
Dette betyr imidlertid ikke at man dermed får 35 000 flere arbeidsledige. Verden er dynamisk, jobber forsvinner og jobber skapes. Mennesket er en fantastisk ressurs. Gjennom omleggingen av landbruket frigjør man 35 000 årverk med potensiell arbeidskraft. Istedenfor å øse vann opp av Oslo-fjorden kan alle disse menneskene produsere noe av verdi for seg selv og andre mennesker.
De kan bidra til å gjøre samfunnet rikere. Det er dette som har skjedd i de rike deler av verden i løpet av de siste to-tre hundre år. Effektivisering har fått arbeidskraft til å bli overflødig. Færre mennesker er blitt nødvendig for å produsere tilstrekkelig med mat og disse har hatt muligheten til å skape andre goder. En mulighet som er blitt utnyttet på de mest kreative og herlige måter. Dette er en av hovedårsakene til at vi i dag kan leve et liv i luksus.
Det er selvsagt riktig at endringer kan skape midlertidige lokale problemer for enkelte. Det viser imidlertid en grunnleggende manglende forståelse når man gjør dette til hovedsaken i en slik reportasje. Det faktum at man kan produsere like mye mat med halvparten så mange bønder burde vært feiret! Selv sprettet jeg en boksecola! Skål!