@ Jeg har sittet og sett på en debatt på NRK om porno, og er skremt over en holdning og skuffet over en intellektuell feilslutning
Jeg tar det siste først. Pornomotstandere har en tendens til å si at porno er galt fordi det foregår mye fælt i pornobransjen. Det at det finnes kriminelle elementer knyttet til et fenomen brukes som et argument mot fenomenet som sådan.
Dette er intellektuelt og akademisk lavmål. Det er elementær kritisk tenkning at man analyserer og bedømmer et fenomen utifra dets eget innhold. Det er dårlig tenkning å si at fenomen A må forbys fordi det i en del sammenhenger skjer sammen med B som er kriminelt. Det er enighet om at B skal være forbudt, og A vil alltid være galt i de tilfeller der det kombineres med B. For å si det formelt: B er forbudt. AB (A+B) er forbudt. Det er imidlertid de tilfeller der A skjer uten at fenomen B er involvert som er interessant. Og da kan man ikke argumentere med fenomen B. A er ikke galt fordi AB er galt.
Den skremmende holdning som ble ytret i programmet var at det finnes en helhetlig fantasi knyttet til seksualitet som pornoen ikke fanger opp. Disse kollektivistiske feministene prater om kvinners rett til egen kropp som en enhet. Det er ikke snakk om hver enkelt kvinnes (eller manns) rett til å bestemme over sin kropp og sin fantasi. Det er snakk om en felles kollektiv definsjon av hva som er kvinners egentlige seksualitet. Denne skal selvsagt en liten gruppe (i denne sammenheng Kvinnefronten) sitte og definere. De skal finne kvinners felles seksuelle behov og ønsker og fantasier.
Denne kollektivismen er en av de to hovedgrunnene til at sosialistiske stater blir totalitære. De styrende i disse statene vet nemlig best for det enkelte menneske hva det tenker og har behov for og må derfor bestemme for mennesker hvordan de skal leve. Og sidene folk liker å tenke og bestemme selv, må selvsagt dette påtvinger menneskene, av hensyn til deres eget beste.
De siste årene har venstresiden i politikken endret seg betydelig i positiv retning, de har tatt avstand fra mye av det antidemokratiske og totalitære som kommunister og sosialister stod for å forrige århundre. Pornodiskusjonen viser imidlertid at de totalitære holdningen fortsatt sitter rett under overfalten i sosialismen.
Den dårlige tenkning og menneskefientlighet som ligger i den pornokritikken som fremføres er ikke bare stemplende overfor de som fremfører den, disse feministene kan knapt tas på alvor i demokratiske akademiske sammenhenger.
Det er imidlertid også alvorlig at de faktisk legitimerer overgrep mot kvinner. Gjennom å stemple all porno som krenkende, så setter de likhetstegn i sin fordømmelse av de som 1) driver helt frivillig og seriøs pornoproduksjon og 2) De som driver kriminell pornoproduksjon. Dette fører til likhetsbehandling av kriminelle og lovlydige elementer, og det fører til at færre anstendige mennesker med renhårige virkemidler søker seg til pornobransjen og at flere kriminelle driver med porno.
Dette er en generell tendens som inntreffer i alle bransjer der produktet i seg selv blir forbudt. De to andre gode eksempler er forbudet mot narkotika og forbudet mot innvandring. Denne stemplingen av fenomenetet som sådan fører til konsentrasjon av kriminelle knyttet til salg av narkotika og hjelp av folk over grenser. Innvandringsforbudet fører eksempelvis til at det ikke først og fremst er anstendige, velmenende og snille mennesker som hjelper kvinner og menn fra den tredje verden/Øst-Europa over grensene. Det er kriminelle som stapper disse inn i containere og horehus og utnytter disse menneskene sitt ønske om et bedre liv.
Kvinnefronten er således medskyldige i å spre holdninger som øker overgrepene mot kvinner. Dersom porno og prostitusjon hadde vært lovlig (kombinert med legalisert narkotika og fri ferdsel over grensene), ville man bli kvitt store deler av kriminaliteten knyttet til sexsalg. Dessverre bruker mange naive, velmenende feminister mye tid og krefter på å motarbeide en slik utvikling.
Jeg ble glad da jeg leste forsiden på dagens VG, selv om den var trist. Grunnen var selvsagt at den gav meg grunnlaget for et viktig poeng og å anbefale en artikkel til en sveitsisk filosof.
I VG kunne man lese følgende: "Minutter etter å ha fått vite at hennes datter Kristina (11) var drept, oppsøkte moren legesenteret for å få krisehjelp. Der fikk hun resept på beroligende piller og krav på 175 kroner. "
Kritikken rettes mot at man må betale 175 kr i en slik situasjon. Mine tanker falt til følgende artikkel/foredrag av den sveitsiske filosofen og forretningsmannen Christian Michel.
Et av hans sluttpoenger i artikkelen var at statlige sosialtjenester var som pornografi og porno. I motsetning til ekte kjærlighet som er ekte og frivillig, betaler man kun for følelsen av kjærlighet. Det er et falskt substitutt. Han trakk parallellen til statlige sosialtjenster som i motsetning til privat solidaritet bare gav deg en uekte følelse av solidaritet, og ikke den ekte gode følelsen.
Legen som krever 175 kr av en sørgende mor er slående: Hun får ikke den ekte medfølelsnen, men betaler for et substitutt. Vel, les artikkelen til Michel om du synes poenget kan trenger utdyping og nyansering.
