@ I dag mistet P4 sin konsesjon for å drive riksdekkende radiosendinger de neste ti årene. Avgjørelsen er svært positiv fordi den avdekker den politiske kjernen i tildeling av slike konsesjoner.
Det vi nå kan oppleve er at en stor aktør innen media må nedlegges som en følge av et politisk vedtak. Dette synliggjør det som politisk bevisste mennesker har vært klar over lenge: At konsesjonstildelingen i realiteten er politisk sensur av media og en skamplett på ytringsfriheten.
Regjeringen sitter rett og slett og bestemmer hvem som skal leve og dø i medieverdenen. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland begrunner beslutningen om å tildele konsesjonen til Kanal4 var at de hadde den mest forpliktende og detaljerte søknaden. Eller sagt på en annen måte: Den hun og regjeringsapparatet likte best.
Det fokuseres på at P4 nå kan tape arbeidsplasser på dette, noe som det ikke er grunn til å bekymre seg over. Disse finner greit jobb, jeg antar at Kanal4 trenger ansatte. I forhold til P4 er også avgjørelsen positiv. Den betyr at det ikke gjelder noe opplegg med "en gang konsesjon, alltid konsesjon", noe som da er positivt. Dersom staten skal drive med regulering og sensur, er det i det minste ikke fullt så ille at det ikke er noen automatikk i at denne går i arv til en fast aktør. Dessuten betyr det at P4 vil bruke sine penger og ressurser på å få fjernet denne fæle konsesjonsordningen...
Det er verdt å merke seg at kulturministeren sier at det var snakk om seks gode søkere. Det spørsmålet som bør stilles er det følgende: Hvorfor kan ikke alle disse få lov til å sende landsdekkende radio?
Det finnes to svar på dette. Det ene er politisk og det andre er teknisk.
Det tekniske går i korthet ut på at det er begrenset båndbredde slik at ikke alle som vil kan sende slik de vil. Argumentet er sannsynligvis riktig, på samme måte som det er begrenset med plass til huser i Norge generelt eller Hedmark fylke spesielt. La oss derfor innføre konsesjon på bygging av hus i Hedmark! Øhhh... Det høres dumt ut, ikke sant? Nettopp, det er plass til enormt mange hus i Hedmark. Og det samme gjelder radiosendinger. Gjennom moderne teknologiske løsninger er det mulig med svært mange radiokanaler! Det er i tillegg fullt mulig å bruke samme virkemiddel når det gjelder radiosendinger som når det gjelder husbygging. Privat eiendomsrett. Noen eier en frekvense/hus/tomt og kan omsette denne fritt.
Husbygging reguleres jo også i dag, det er ikke lov å bygge rosa hus på 200 meter høyde midt i et boligområde, antar jeg. Likeledes kan man sensurere rosa kanaler eller politisk ukorrekte kanaler selv med en løsning uten konsesjoner. Og da er vi over på det politiske argumentet for sensur.
Politikerne ønsker å regulere og sensurere sendinger utifra en rekke politiske hensyn. Konsesjonen skal sikre et visst tilbud, noe som også gjelder TV2-konsesjonen. Media er for viktig til å overlates til markedskreftene. Her skal det sikres at alle kommer til orde i demokratiets og mangfoldets navn. Det er det samme argumentet som brukes for å forsvare pressestøtte og alle andre former for statlig forskjellsbehandling og diskriminering. Dette bidrar ikke til mangfold, tvert imot, det bidrar til å sementere maktelitens egne holdninger og tilhørende aksepterte holdninger. For å si det på en annen måte: Hvis man skal ha mangfold på den nye radiokanalen, kan det gjøres på følgende måte (jeg illustrerer det kun for politikk, det kan gjøres på ulike kulturområder også):
Det politiske fredagsprogrammet deles inn i 24 timessendinger. Følgende politiske grupperinger får en time hver: Fascister, nazister, kommunister, sosialister, marxistleninister, trotskister, grønne utopister, kommunitarister, sosialliberale, liberalister, libertarianere, objektivister, anarkosyndikalister, individulistiske anarkister, konservative, liberalkonservative, demokrater, nasjonalister, internasjonale sosialister, nasjonalsosialistene, grønne menneskevenner, grønne dyrevenner, Rawls sine venner og Stortingskameratene.
Hvem som skal så representere disse ideologiene og hvorfor skal ikke kristeligdemokratene være med? Vel, det får de politiske myndighetene vedta. Det er umulig å komme unna politisk sensur når staten deler ut konsesjonener og styrer media...
Eneste utveien er å la medieverdenen være fri fra politisk styring og da må konsesjonsordningen oppheves og eiendomsrett til radiosekvenser innføres.
I dag meldes det at strømprisene stiger kraftig. Reaksjonene er imidlertid ikke slik de burde være.
Det reageres på at strømmen blir så dyr at forbrukerne må betale flere tusenlapper mer for sitt strømforbruk. Da prisene økte tilsvarende for et år eller to siden, ble det sagt klart fra om at dette viste at markedet ikke alltid var billigere enn et offentlig monopol.
Det siste er selvsagt riktig. Markedet skal gi den riktige prisen, ikke den billigste. Det er flere ting som kan merkes i denne sammenhengen. Det første er at markedet er dynamisk. Prisen endrer seg ut i fra tilbud og etterspørsel. Blir det kaldere slik at folk må fyre mer for å holde varmen, så blir strømmen dyrere. Dersom det blir mindre regn, slik at det er mindre strøm tilgjengelig, går prisen også opp. Skjer begge deler på en gang, stiger prisen skikkelig. Både tilbud og etterspørsel spiller inn.
En viktig effekten av dette er at man reduserer sløsing med ressurser. Mennesker uten økonomisk innsikt ser på det som en selvfølge at staten må regulere ressursbruken for å hindre at naturressurser sløses bort. Miljøvernere har vært spesielt tankeløse i denne sammenhengen. De overlater gladelig ansvaret for dette til politikerne. Olje- og energiminister Einar Steensnæs vurderer rasjonering. Dugnad er aktuelt! Politikere som Øyvind Vaksdal fra FrP og Sylvia Brustad fra Arbeiderpartiet mener at Steensnæs ikke gjør noe for å få ned strømprisene. Her er det mye å ta tak i for oss som er opptatt av en forsvarlig og effektiv bruk av ressurser.
Det første man kan slå fast er at politikere ikke er ansvarlige forvaltere av ressurser. De er tvert imot populistiske aktører som gjør det som kan smøre velgere som ergrer seg over prisøkninger. Politikere som opptatt av meningsmålinger er ikke kompetente forvaltere av knappe ressurser. Det er bra at prisen øker når det blir kaldere og mindre regn!
Dernest kan man slå fast at man fortsatt lever i en tid da enkelte vurderer rasjonering som et politisk virkemiddel. Dette er trist! Rasjonering er en svært ineffektiv metode for å redusere et forbruk. Det tar fra mennesker valgfriheten. Det medfører at ressurser ikke overføres dit de er mest verdifulle, men tvert imot fordeles likt utover uavhengig av behov og etterspørsel. Det bidrar i tillegg til et statisk samfunn, istedenfor et dynamisk samfunn der ting endrer seg og nye løsninger stimuleres, får man et sidrumpa samfunn der forandring ikke får skje naturlig. Det hindrer utvikling!
Det man glemmer er hvor vidunderlig effektivt markedet er til å løse knapphetsproblemer uten politisk innblanding. I Nettavisen kan vi lese hvordan metallselskapet Fesil tilpasser seg gjennom å kutte produksjonen og selge strømmen sin isteden. I Aftenposten kan man lese hvordan vedsalget øker på grunn av økte strømpriser.
Markedet reagerer på mer knapphet på minst tre måter. Disse endringene skyldes prismekanismen. Knapphet fører til økt pris. 1) Det fører til mer sparing og mindre forbruk. 2) Det fører til at man utnytter nye ressurser som tidligere ikke var lønnsomme. 3) Det fører til utvikling og bruk av ressurser.
Stikkordet her er det dynamiske samfunnet. På 70-tallet fryktet man at alt kobber ville forsvinne. Begrunnelsen var enkel. Kobber ble brukt i telefonledninger. Hva om alle kinesere fikk telefon? Da blir alt kobber brukt opp. Det man gjorde var å holde alt konstant. Og så øke en variabel. Jeg kaller dette hedstrømsk matematikk, oppkalt etter en viss persons innvandringsregning. Problemet er at denne forholder seg til et samfunn uten endringer og menneskelig kreativitet, innovasjon og rasjonalitet. For å oppsummere økonomifaget i en setning med fire ord: "Mennesker reagerer på incentiver!" I telefonledninger i dag brukes det optiske fibre...
Så lenge prisene endrer seg i takt med endringer i tilbud og etterspørsel, vil mennesker alltid ha tilstrekkelig med ressurser. Jeg sier ikke at det ikke vil være knapphet på ressuser, noe det alltid vil være. Mennesker vil imidlertid tilpasse seg gjennom å spare strøm eller finne andre energikilder. Ressursproblemer oppstår når politikere fryser samfunnet fast gjennom rasjonering eller andre former for regulering som hindrer en god bruk av ressurser.
