@ Jeg ble glad da jeg leste forsiden på dagens VG, selv om den var trist. Grunnen var selvsagt at den gav meg grunnlaget for et viktig poeng og å anbefale en artikkel til en sveitsisk filosof.
I VG kunne man lese følgende: "Minutter etter å ha fått vite at hennes datter Kristina (11) var drept, oppsøkte moren legesenteret for å få krisehjelp. Der fikk hun resept på beroligende piller og krav på 175 kroner. "
Kritikken rettes mot at man må betale 175 kr i en slik situasjon. Mine tanker falt til følgende artikkel/foredrag av den sveitsiske filosofen og forretningsmannen Christian Michel.
Et av hans sluttpoenger i artikkelen var at statlige sosialtjenester var som pornografi og porno. I motsetning til ekte kjærlighet som er ekte og frivillig, betaler man kun for følelsen av kjærlighet. Det er et falskt substitutt. Han trakk parallellen til statlige sosialtjenster som i motsetning til privat solidaritet bare gav deg en uekte følelse av solidaritet, og ikke den ekte gode følelsen.
Legen som krever 175 kr av en sørgende mor er slående: Hun får ikke den ekte medfølelsnen, men betaler for et substitutt. Vel, les artikkelen til Michel om du synes poenget kan trenger utdyping og nyansering.
Regjeringen ønsker å forby røyking på alle utesteder. Utesteder skal fratas valgfriheten til hva slags atmosfære de ønsker i sine lokaler. Det er all grunn til å tro at forslaget vedtas og at Ola Dunk aksepterer det. Saken inneholder dessverre mange negative prinsipielle sider.
Min første tanke var at dette er et nytt steg på mobbingen av en stakkarslig minoritet. I min verden av avhold og ikke-røyking plasserer jeg røykere i samme kategori som kaffedrikkere og heroinbrukere. Mennesker som ligger under for en last de er avhengige av. Nikotin er imidlertid mer avhengighetsskapende enn både koffein og heroin, så røykere er de som ofte har det verst med å komme ut av sitt misbruk. De er patetiske og jeg skjønner ikke hvorfor man driver og bruker rusmidler som reduserer ens livslengde.
Det var mitt personlige syn på røykere. Dette synet - i en eller annen form - er ganske vanlig blant de som bekjemper røyking. Det er imidlertid farlig å påtvinge ens syn på andre, da får man moralisme og overgrep. Et sentralt poeng i forbindelse med røykeforbud er at man monopoliserer en livsstil. En type handlinger anses som så skadelige at de må forbys. Nå er det imidlertid ikke snakk om røykeforbud overalt. Jeg la nesten til et «ennå» i slutten av den setningen, det finnes de som vil ha et slikt forbud og de liker å innføre det gradvis.
I min leilighet er det lov å røyke selv om jeg ikke røyker selv. Dette er en tillatelse som jeg har innført. Dersom jeg får besøk av noen som er allergiske mot røyk, så bes folk om å slutte å røyke mens vedkommende er tilstede. Dette er mitt valg og det er svært viktig. Det handler om retten til å bestemme i sitt eget hus, på sin egen eiendom. Hver enkelt person sin eiendomsrett til sin nærhet sikrer vedkommende bestemmelsesrett.
Et poeng ved røykeforbud på utesteder er at det fratar utestedene denne eiendomsretten. De får ikke lenger lov til å bestemme hvorvidt det skal være røykfritt i sine lokaler. Vi har røykfrie restauranter i dag, det mest kjente er kapitalismens høyborg, McDonalds. Dette er imidlertid et valg foretatt av denne kjeden. Et forbud mot røyking fra myndighene sin side innebærer ikke bare et overgrep mot de som ønsket en røykerestaurant, det innebærer også at en røykfri kjede fratas sin rett til å på egenhånd treffe et slikt valg. Hele bransjen mister sin næringsfrihet!
Forbudet fører som all statlig monopoliserng, til mindre mangfold. Alle skal bli like og like kjedelige. Bakgrunnen for forslaget er imidlertid like illle som konsekvensene. Hvorfor skal politikerne gå inn og forby røyking? Fordi røyking er skadelig og mennesker skal ikke få lov til å gjøre skadelige ting mot seg selv.
Dette innebærer at mennesker ikke lenger er ansvarlig for sin egen kropp. Myndighetene har overtatt ansvaret for vår helse. Bare tanken på å overlate min kropp til Kjell Magne Bondevik får det til å gå kaldt ned over ryggen min. For man overlater ikke sin helse til en guddommelig instans som bare gjør godt og vet hva som er best for oss. Desom du aksepterer at politikere har ansvaret for vår helse, så aksepterer du at stortingsrepresentant og tannlege Øystein Hedstrøm har rett til å klå på deg og kroppen din! Tenk nemlig på alle de menneskene som lider under dårlig tannhelse. Bør vi ikke kalles inn til personlige og obligatoriske undersøkelser hos herr Hedstrøm, så kan han bestemme hva som er til vårt eget beste?
Selvfølgelig er det lurt å gå til tannlegen, men det er himmelvid forskjell på frivillige konsultasjoner og oral voldtekt fra Øystein Hedstrøm! Det samme gjelder røyking, det er lurt å ikke røyke, men folk bør få lov til å gjøre dumme ting. På den andre siden så virker det ofte som om røykere som sitter der med sin halvliter virker svært lykkelige!
Hensynet til passiv røyking brukes som trumfen i debatten om røykeforbud, spesielt overfor folk som jobber i barer. La meg si det ganske enkelt: Finn en ny jobb dersom du ikke aksepterer at kundene røyker. Start for eksempel din egen røykfrie bar!
Røykere anser det ofte som en rettighet å røyke hvor de vil! Det er det selvsagt ikke. Denne retten er selvsagt underordnet min rett som eier av min leilighet til å bestemme retten til å røyke her. Likeleder har McDonalds rett til å nekte røyking i sine lokaler. Ikke-røykere anser det også som en rettighet å kunne gå hvor de vil uten å oppleve røyk. Denne retten er like kunstig og feilaktig som retten til å røyke over alt. Ingen har rett til å komme inn i min leilighet uten min tillatelse, og inviteres du inn, så er det under mine vilkår.
Utesteder har en rekke regler som de selv setter opp. En som ofte benyttes er 23 års aldersgrense, et godt tiltak for å slippe fjortisfyll fra 18-åringer! Dersom utesteder aksepterer røyking, så er det en del av pakken som man må akseptere!
Jeg tror loven blir vedtatt av den enkle grunn at nordmenn skriker høyt når en fæl lov innføres, men de aksepterer den når den først er der. Urett aksepteres alltid, både når man rammes selv, og spesielt når andre rammes. Vi har ingen vilje til sivil ulydighet for å bekjempe lover, dessverre. Utelivsbransjen selv kan intet gjøre, de er allerede bundet på hender og føtter av myndigheten. Respekterer de ikke røykeforbudet, så fratas de skjenkebevillingen og da er det kroken på døren. De er allerede en slave av politikernes innfall.
Etter drapene på de to dørvaktene i Moss har faren til et av ofrene blitt intervjuet. Han jobber med antirasistisk arbeid i Vålerenga, og hans svar er politisk interessante.
Han sier følgende:
"- Det er jo litt gærent at jeg skal få mitt eget engasjement tilbake rett i ansiktet. Men jeg kan ikke la meg ramme eller lamme av det som er skjedd i Moss. Jeg vil ikke gi opp kampen mot rasisme, sier Stein Morisse.
- Det var ikke disse guttenes feil. Det er samfunnet som må ta ansvaret.
- Hva mener du?
- De som gjorde dette mot sønnen min, er produkter av samfunnet de lever i. Jeg har forstått det slik at de er kjenninger av politiet. Jeg mener at det burde vært tatt aksjon mot dem på et tidligere stadium." Les mer
Betyr hans uttalelse at mennesker ikke er ansvarlig for sine handlinger? I så fall kan konsekvensene være ganske alvorlige. Hvis vi ikke er ansvarlig for våre handlinger, hvorfor skal vi da ha rett til å bestemme over disse?
Alternativt kan hans siste setning utdype meningen i retning av at drsom politiet og rettsvesenet hadde fungert, så ville ikke drapet skjedd. Det er en helt annen tolkning.
Det er imidlertid vanskelig å se at noen menneskers feil kan frita andre mennesker for deres ansvar. Noe av problemet kan skyldes at han kommer i indre konflikter i forhold til sitt arbeid mot rasisme. Trenger han noe(n) å skylde på for å unnskylde de fire ungdommene?
Det trenger ikke være en konflikt mellom antirasisme og kriminalitet utført blant innvandrere. Løsningen er ganske enkelt å behandle alle mennesker individuelt. Da kan man ta mennesker for det de gjør og ikke fordi de har en spesiell etnisk eller kulturell bakgrunn.
"Rasisme er den mest primitive og lavtstående form for kollektivisme"
- Ayn Rand
