Det reageres på at strømmen blir så dyr at forbrukerne må betale flere tusenlapper mer for sitt strømforbruk. Da prisene økte tilsvarende for et år eller to siden, ble det sagt klart fra om at dette viste at markedet ikke alltid var billigere enn et offentlig monopol.

Det siste er selvsagt riktig. Markedet skal gi den riktige prisen, ikke den billigste. Det er flere ting som kan merkes i denne sammenhengen. Det første er at markedet er dynamisk. Prisen endrer seg ut i fra tilbud og etterspørsel. Blir det kaldere slik at folk må fyre mer for å holde varmen, så blir strømmen dyrere. Dersom det blir mindre regn, slik at det er mindre strøm tilgjengelig, går prisen også opp. Skjer begge deler på en gang, stiger prisen skikkelig. Både tilbud og etterspørsel spiller inn.

En viktig effekten av dette er at man reduserer sløsing med ressurser. Mennesker uten økonomisk innsikt ser på det som en selvfølge at staten må regulere ressursbruken for å hindre at naturressurser sløses bort. Miljøvernere har vært spesielt tankeløse i denne sammenhengen. De overlater gladelig ansvaret for dette til politikerne. Olje- og energiminister Einar Steensnæs vurderer rasjonering. Dugnad er aktuelt! Politikere som Øyvind Vaksdal fra FrP og Sylvia Brustad fra Arbeiderpartiet mener at Steensnæs ikke gjør noe for å få ned strømprisene. Her er det mye å ta tak i for oss som er opptatt av en forsvarlig og effektiv bruk av ressurser.

Det første man kan slå fast er at politikere ikke er ansvarlige forvaltere av ressurser. De er tvert imot populistiske aktører som gjør det som kan smøre velgere som ergrer seg over prisøkninger. Politikere som opptatt av meningsmålinger er ikke kompetente forvaltere av knappe ressurser. Det er bra at prisen øker når det blir kaldere og mindre regn!

Dernest kan man slå fast at man fortsatt lever i en tid da enkelte vurderer rasjonering som et politisk virkemiddel. Dette er trist! Rasjonering er en svært ineffektiv metode for å redusere et forbruk. Det tar fra mennesker valgfriheten. Det medfører at ressurser ikke overføres dit de er mest verdifulle, men tvert imot fordeles likt utover uavhengig av behov og etterspørsel. Det bidrar i tillegg til et statisk samfunn, istedenfor et dynamisk samfunn der ting endrer seg og nye løsninger stimuleres, får man et sidrumpa samfunn der forandring ikke får skje naturlig. Det hindrer utvikling!

Det man glemmer er hvor vidunderlig effektivt markedet er til å løse knapphetsproblemer uten politisk innblanding. I Nettavisen kan vi lese hvordan metallselskapet Fesil tilpasser seg gjennom å kutte produksjonen og selge strømmen sin isteden. I Aftenposten kan man lese hvordan vedsalget øker på grunn av økte strømpriser.

Markedet reagerer på mer knapphet på minst tre måter. Disse endringene skyldes prismekanismen. Knapphet fører til økt pris. 1) Det fører til mer sparing og mindre forbruk. 2) Det fører til at man utnytter nye ressurser som tidligere ikke var lønnsomme. 3) Det fører til utvikling og bruk av ressurser.

Stikkordet her er det dynamiske samfunnet. På 70-tallet fryktet man at alt kobber ville forsvinne. Begrunnelsen var enkel. Kobber ble brukt i telefonledninger. Hva om alle kinesere fikk telefon? Da blir alt kobber brukt opp. Det man gjorde var å holde alt konstant. Og så øke en variabel. Jeg kaller dette hedstrømsk matematikk, oppkalt etter en viss persons innvandringsregning. Problemet er at denne forholder seg til et samfunn uten endringer og menneskelig kreativitet, innovasjon og rasjonalitet. For å oppsummere økonomifaget i en setning med fire ord: "Mennesker reagerer på incentiver!" I telefonledninger i dag brukes det optiske fibre...

Så lenge prisene endrer seg i takt med endringer i tilbud og etterspørsel, vil mennesker alltid ha tilstrekkelig med ressurser. Jeg sier ikke at det ikke vil være knapphet på ressuser, noe det alltid vil være. Mennesker vil imidlertid tilpasse seg gjennom å spare strøm eller finne andre energikilder. Ressursproblemer oppstår når politikere fryser samfunnet fast gjennom rasjonering eller andre former for regulering som hindrer en god bruk av ressurser.